Hva er yoga? Lær mer her!

En kobling mellom hode, kropp og sjel

Yoga er en fysisk, mental og spirituell treningsform fra India, der de har praktisert treningsformen i flere tusen år. Det var ikke før på slutten av 1900-tallet at treningsformen også fikk sitt rotfeste i vestlig kultur. Ordet yoga kommer fra sanskrit «yuj», som betyr konsentrasjon. Selv om yoga kombinerer hode, kropp og sjel, så er hovedformålet å oppnå frihet.

Asana

I Vesten assosieres yoga gjerne med den fysiske treningsformen asana, som består av strekkeøvelser for økt fleksibilitet og avslapning i kroppen. Yoga Asanas brukes også for å styrke muskler, øke koordinasjonsevnen, balansen og utholdenheten. Men dette er kun ett aspekt ved yoga, da asana bygger på bare en av de åtte skikkene oppført i Yoga Sutras (hellig tekst om yogaens filosofi).

I den hellige teksten Yoga Sutras omtales åtte punkter i yoga. Den første er Yama, som står for fem ytre skikker. Niyama er det motsatte, og står for fem indre skikker. Den mest brukte skikken i Vesten er Asana, som betyr sete. Dette refererer til den fysiske posisjonen for meditasjon. Pranayama brukes for kontrollert pust.

De fire siste skikkene og andre grener

De fire siste skikkene er Pratyahara, Dharana, Dhyana og Samadhi. Pratyahara betyr å trekke sansene, mens Dharana bygger på konsentrasjonen. En mediterende form for yoga er Dhyana, mens Samadhi brukes til frigjøring. Det finnes også flere grener innen yoga, deriblant Bhakti, Karma og Jnana, som alle har sine røtter i yamas og niyamas med samme mål om samadhi (frigjøring).

Yoga som treningsform er ment som terapi for fysiske og psykiske lidelser av mange slag, og flere studier bekrefter yogaens gode effekt på ryggsmerter, stress, schizofreni og andre lidelser. Yogaens endelige mål er frigjørelse basert på en tanke om at yoga skal bringe deg til en opplevelse av å komme tilbake til naturens utgangspunkt.

Medisinsk yoga

Mediyoga (medisinsk yoga) er en treningsform spesielt utviklet til å bruke i forbindelse med fysiske og psykiske plager og begrensninger. Denne yogaformen består av myke bevegelser kombinert med pusteteknikker og meditasjon. Den som utfører mediyoga føler gjerne ro, harmoni, stabilitet og større bevissthet. De meditative bevegelsene i mediyoga har dype påvirkninger i kropp og sinn.

Mediyogas bevegelser er basert på yogaformen Kundalini, ispedd aspekter fra kinesisk medisin og moderne medisin. For å bli instruktør i denne yogaformen, kreves det at du har medisinsk kompetanse. Derfor er det helsepersonell som gir slike klasser. Dog trenger du ikke å være syk for å bli med på mediyoga, da helt friske personer også har stort utbytte av denne yogaformen.

Hathayoga

Hatha yoga er en av hovedgrenene i yoga, som ligger til grunn for mange av de nye formene for yoga som har dukket opp. Hatha er sammensatt av ordene ha (den maskuline delen) og tha (den feminine delen), som henholdsvis betyr sol og måne. I hathayoga handler det om å skape balanse mellom de to motsetningene.

Hatha omfatter stillinger (asanas) og pusteteknikker (pranayama), kombinert med meditasjon. Dette er en fysisk form for yoga, som omfatter sittende stillinger, stående stillinger, forover- og bakoverbøy, samt inverterte stillinger (opp og ned). Ved utføring av stillingene er pusten svært viktig, blant annet for å beskytte kroppen din mot skader. Hatha gir deg en sterk, velbalansert og fleksibel kropp.

Bikram yoga

Bikram yoga kalles også hot yoga fordi den foregår i 40 grader og 40 % luftfuktighet. Yogaformen består av 26 stillinger. Det var Choudry Bikram som utviklet denne yogaformen etter en kneskade. Han så raskt hvilken effekt yogaen hadde på kroppen hans. Ved trening i høy temperatur minskes risikoen for skader, og kroppen skiller samtidig ut avfallsstoffer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *